Kristine i Åseral utfordret meg (Ragnhild) til å lage ei liste med "ups and downs" fra Kamerun. Det har vært nyttig å tenke gjennom (takk for "terapihjelpen", Kristine J ). Høydepunkt er det mange av. Nedturer er vanskelige å finne, men det er mange forhold i Kamerun som gjør meg trist.
Høydepunkt (Ragnhilds liste):
Mennesker som Rosalie (kokka vår som også var språkkonsulent og kulturformidler), Fanta i Hiv/Aids-prosjektet, Delphine: alt-mulig-hjelperen på stasjonen og Elen som tar seg av ti mennesker i heimen. Ingen av barna er hennes egne. Og mange, mange andre hverdagshelter og -heltinner!
 |
| Rosalie |
Meiganga
Å være tilbake på barndommens stier, få plassert alle bilder og minner som jeg har hatt i hodet. Nå kunne jeg ta på tingene, gå på stiene og i alléen, lukte på blomstene, besøke huset "vårt", se hvor vi lekte, se husene i nabolaget med lukt fra bål og lyd av stamping av maniok og mais til mel. Det var fysisk, virkelig og konkret, ikke bare minner og bilder. Fantastisk!
Å sitte på trappa i Meiganga i kveldsmørket, høre sirissene, kjenne atmosfæren, temperaturen og høre duren frå dieselaggregatet. Nesten ubeskrivelig!
Å få besøk fra Norge og få dele inntrykk, mimring og opplevelser med flere.
Safari og turer
Kamerun har fantastisk fin og mye urørt natur. Landskap, dyr, blomster, trær og med en mann som er over middels interessert i fugler og dyr, har jeg nok fått med meg mer om dette enn i barndommen…..
Å få nyheten om at Kyrkjebygd skule (skolen "min") i Åseral, hadde samlet inn kr 35.000 til barna i Hiv/Aids-prosjektet. Fantastisk innsats! Jeg er så stolt av dere!!!
Haram
- Jeg blir glad hver gang jeg ser Haram! Ikke bare fordi hun er så blid og hjertelig og har mimret sammen med meg, men når jeg ser henne vet jeg at det nytter!!! Haram kom som 12-åring til misjonsstasjonen sammen med moren sin. De var slaver hos lamidoen (bysjefen) og Haram skulle giftes bort. Misjonærene skjulte dem sammen med flere andre slaver som hadde flyktet. Misjonærene Birgit og Halfdan Endresen sammen med andre gjorde en utrolig innsats for å få slutt på slaveriet. Til alle dere som jobber for at verden skal bli et bedre sted for flere; Ikke gi opp, det nytter!
De høyreiste, elegante fulanikvinnene som stopper opp, stråler, hilser og smiler når de ser barna mine!
Kveldsbønnen til Ask:
Han forandret: "….send dine engler og la dem passe på, alle de store og alle de små" til "…send dine engler og la dem passe på, alle de fattige, og alle de små". Etter noen uker kom det ny forandring: "…send dine engler og la dem passe på, alle de fattige, store og små". Da var alle gruppene som trengte englehjelp nevnt!
Bjørn
som minnet mamma på hva som egentlig er viktig. Lekser eller hjelpe barna i Hiv/Aids-prosjektet? Oppholdet har gjort noe med oss, liten og stor.
Læreren
på den lokale skolen som fortsatte å undervise i klassen på 120 elever selv om han ikke fikk lønn på fem år! Ministeren som underslo lønna sitter heldigvis fengslet, og læreren har fått lønn det siste året. Om han får tilbakebetalt for de fem årene, er tvilsomt!
At misjonens arbeid bærer frukt! Å se en enorm kirkevekst, kvinner med innflytelse i et mannsdominert samfunn, skole- og helsearbeid, utdanning av ledere og prester. Det har nyttet! Lokale har overtatt, det er mindre behov for norske misjonærers nærvær i Kamerun. Så flott!!!
Også noen ting som gjør meg trist:
Helsesystemet:
At man må betale for å få hjelp. Har man ikke penger, får man ikke hjelp!! Sykehuset i Ngaoundere har heldigvis et hjelpefond, men hva når familien velger å ikke betale? Det går fort utover kvinner og barn….
Byråkrati og korrupsjon:
En ting er at Ting-Tar-Tid. Det kan man tåle! Men at saker treneres og at rettssikkerheten kan settes i fare pga byråkrati og korrupsjon, er vanskelig å forholde seg til.
"Hvis Gud vil"-holdningen:
 |
| Plass bak! |
både kristne og muslimer har denne holdningen. Hvis Gud vil, går det bra. Hvis det ikke går bra, var det Guds vilje. Dette gir seg utslag i trafikkbildet; man kan bare lesse opp biler og busser med folk og bagasje og kjøre på. Hvis Gud vil, går det bra! Eller i helsearbeidet: dama som kom inn på sykehuset hadde muligens smittsom hjernehinnebetennelse. Hun ble lagt inn på et lite rom sammen med andre. "Hvis Gud vil, går det bra!" Heldigvis gikk det bra denne gangen! Skjebnetroen sitter i ryggmargen på folket og etter mitt syn er ikke det nødvendigvis det samme som guds vilje!
Tiggere:
Vi ønsker å hjelpe! Men hvem trenger hjelpen mest? Hvem lurer oss? Hvordan hjelper vi best? Hva med dem som ikke kommer og tigger? Det er så mange som trenger hjelp……. De er der selv om jeg nå sitter på Sveindal og slipper å se dem i øynene. De er der likevel…….
Nå skal vi leve med inntrykkene og minnene dette året har gitt oss, på godt og vondt. Kontrastene er store. Det som er fint, er veldig fint, og det som er trist er veldig trist! Spennvidden er stor!
Kamerun er et land jeg er glad i. Jeg er glad og stolt over arbeidet som misjonærer har lagt ned her over en lang periode. Hva gjør man så for å hjelpe folk i et land som Kamerun? Det kan jeg ikke svare på! Men for min egen del føler jeg meg trygg på at ved å støtte langsiktige prosjekt og ved å støtte barn med skole og utdanning, kan man hjelpe folk videre. Jo flere som får utdanning, lærer om demokrati, rettigheter og styresett, jo flere er det som kan påvirke nye generasjoner.
