Beryllbieter, Bouba Ndjida nasjonalpark. Foto: Harald Solås.

Slik bor vi

Her bor vi dette året. Appelsintrær i forgrunnen.

Vi bor inne på misjonsstasjonen i et murhus. To appelsintrær danner inngangspartiet til huset.Vi har en god veranda med myggnett og om  kvelden får vi med oss solnedgangen med Ngaoundérétoppen i bakgrunnen.


Kveldsstemning

I hagen har vi bananpalmer, avokadotre, appelsintre og grønnsakhage. Og ei fargerik firfisle!!
Bjørn og Ask deler rom og finner seg tilrette i køyesenga under myggnettet. Erle har eget rom som av og til blir omgjort til danselokale når danseleken settes i gang. Rommet fungerer også som skjønnhetssalong.
Stua er passelig stor med plass til spisebord og salong. Vi har spandert på oss tv og dvdspiller og det går mest i dvd. Vi prøver å få med oss noe nasjonale nyheter og Afrikanyheter som fransk tv sender.

Vi har kort skolevei. Bjørn mener det tar to minutt, mens Erle sier det tar ett minutt. Når skolen er slutt, går barna hjem for Rosalie er på plass i huset og kan ta imot. Rosalie er vår beste venn! Hun ordner opp i alt det praktiske. Hun handler på markedet (vi hadde sikkert blitt lurt trill rundt!) og lager all maten fra bunnen av. Grønnsaker som må vaskes i klor først og nyinnkjøpte egg som må vaskes før bruk,  fikser hun. Baker brød, koker middag, vasker huset og stryker klærne. Alt tøyet vi skal ha på oss, må strykes for å ta knekken på larver som kan være i tøyet.  Rosalie burde hatt et professorat i kommunikasjon og språkforståelse. Når franskkunnskapene våre stopper opp (nokså ofte), klarer hun å forstå hva vi vil fram til,- eller retter på oss. Vi hadde f.eks ikke hatt "hele Norge" på kaffebesøk, men "alle de norske"....
Hun snakker mbum, fulani, fransk og litt engelsk. Vi er blitt ordentlig glade i henne.

Ask på verandatrappa

Og sånn ser huset ut fra framsida eller baksida
 (alt etter om du spør Ragnhild eller Harald).
Det er hvert fall sida med kjøkkeninngangen.