På utallige oppfordringer.....

Vel, hvert fall et par... :-) Takk til interesserte og trofaste venner som har lyst til å lese! Nå kommer det et siste blogginnnlegg. Det ble skrevet rett etter at vi kom hjem, men ved gjennomlesing nå stemmer inntrykket fremdeles, et halvt år etterpå.

Kristine i Åseral utfordret meg (Ragnhild) til å lage ei liste med "ups and downs" fra Kamerun. Det har vært nyttig å tenke gjennom (takk for "terapihjelpen", Kristine J ). Høydepunkt er det mange av. Nedturer er vanskelige å finne, men det er mange forhold i Kamerun som gjør meg trist. 

Høydepunkt (Ragnhilds liste):

Mennesker som Rosalie (kokka vår som også var språkkonsulent og kulturformidler), Fanta i Hiv/Aids-prosjektet, Delphine: alt-mulig-hjelperen på stasjonen og Elen som tar seg av ti mennesker i heimen. Ingen av barna er hennes egne. Og mange, mange andre hverdagshelter og -heltinner!

Rosalie

Meiganga

Å være tilbake på barndommens stier, få plassert alle bilder og minner som jeg har hatt i hodet. Nå kunne jeg ta på tingene, gå på stiene og i alléen, lukte på blomstene, besøke huset "vårt", se hvor vi lekte, se husene i nabolaget med lukt fra bål og lyd av stamping av maniok og mais til mel. Det var fysisk, virkelig og konkret, ikke bare minner og bilder. Fantastisk!

Å sitte på trappa i Meiganga i kveldsmørket, høre sirissene, kjenne atmosfæren, temperaturen og høre duren frå dieselaggregatet. Nesten ubeskrivelig!

Å få besøk fra Norge og få dele inntrykk, mimring og opplevelser med flere.

Safari og turer

Kamerun har fantastisk fin og mye urørt natur. Landskap, dyr, blomster, trær og med en mann som er over middels interessert i fugler og dyr, har jeg nok fått med meg mer om dette enn i barndommen…..

Å få nyheten om at Kyrkjebygd skule (skolen "min") i Åseral, hadde samlet inn kr 35.000 til barna i Hiv/Aids-prosjektet. Fantastisk innsats! Jeg er så stolt av dere!!!

Haram

- Jeg blir glad hver gang jeg ser Haram! Ikke bare fordi hun er så blid og hjertelig og har mimret sammen med meg, men når jeg ser henne vet jeg at det nytter!!! Haram kom som 12-åring til misjonsstasjonen sammen med moren sin. De var slaver hos lamidoen (bysjefen) og Haram skulle giftes bort. Misjonærene skjulte dem sammen med flere andre slaver som hadde flyktet. Misjonærene Birgit og Halfdan Endresen sammen med andre gjorde en utrolig innsats for å få slutt på slaveriet. Til alle dere som jobber for at verden skal bli et bedre sted for flere; Ikke gi opp, det nytter!

De høyreiste, elegante fulanikvinnene som stopper opp, stråler, hilser og smiler når de ser barna mine!

Kveldsbønnen til Ask:

Han forandret: "….send dine engler og la dem passe på, alle de store og alle de små" til "…send dine engler og la dem passe på, alle de fattige, og alle de små". Etter noen uker kom det ny forandring: "…send dine engler og la dem passe på, alle de fattige, store og små". Da var alle gruppene som trengte englehjelp nevnt!

Bjørn

som minnet mamma på hva som egentlig er viktig. Lekser eller hjelpe barna i Hiv/Aids-prosjektet? Oppholdet har gjort noe med oss, liten og stor.

Læreren

på den lokale skolen som fortsatte å undervise i klassen på 120 elever selv om han ikke fikk lønn på fem år! Ministeren som underslo lønna sitter heldigvis fengslet, og læreren har fått lønn det siste året. Om han får tilbakebetalt for de fem årene, er tvilsomt!

At misjonens arbeid bærer frukt! Å se en enorm kirkevekst, kvinner med innflytelse i et mannsdominert samfunn, skole- og helsearbeid, utdanning av ledere og prester. Det har nyttet! Lokale har overtatt, det er mindre behov for norske misjonærers nærvær i Kamerun. Så flott!!!

Også noen ting som gjør meg trist:

Helsesystemet:

At man må betale for å få hjelp. Har man ikke penger, får man ikke hjelp!! Sykehuset i Ngaoundere har heldigvis et hjelpefond, men hva når familien velger å ikke betale? Det går fort utover kvinner og barn….

Byråkrati og korrupsjon:

En ting er at Ting-Tar-Tid. Det kan man tåle! Men at saker treneres og at rettssikkerheten kan settes i fare pga byråkrati og korrupsjon, er vanskelig å forholde seg til.

"Hvis Gud vil"-holdningen:

Plass bak!

både kristne og muslimer har denne holdningen. Hvis Gud vil, går det bra. Hvis det ikke går bra, var det Guds vilje. Dette gir seg utslag i trafikkbildet; man kan bare lesse opp biler og busser med folk og bagasje og kjøre på. Hvis Gud vil, går det bra! Eller i helsearbeidet: dama som kom inn på sykehuset hadde muligens smittsom hjernehinnebetennelse. Hun ble lagt inn på et lite rom sammen med andre. "Hvis Gud vil, går det bra!" Heldigvis gikk det bra denne gangen! Skjebnetroen sitter i ryggmargen på folket og etter mitt syn er ikke det nødvendigvis det samme som guds vilje! 

Tiggere:

Vi ønsker å hjelpe! Men hvem trenger hjelpen mest? Hvem lurer oss? Hvordan hjelper vi best? Hva med dem som ikke kommer og tigger? Det er så mange som trenger hjelp……. De er der selv om jeg nå sitter på Sveindal og slipper å se dem i øynene. De er der likevel…….

Nå skal vi leve med inntrykkene og minnene dette året har gitt oss, på godt og vondt. Kontrastene er store. Det som er fint, er veldig fint, og det som er trist er veldig trist! Spennvidden er stor!

Kamerun er et land jeg er glad i. Jeg er glad og stolt over arbeidet som misjonærer har lagt ned her over en lang periode. Hva gjør man så for å hjelpe folk i et land som Kamerun? Det kan jeg ikke svare på! Men for min egen del føler jeg meg trygg på at ved å støtte langsiktige prosjekt og ved å støtte barn med skole og utdanning, kan man hjelpe folk videre. Jo flere som får utdanning, lærer om demokrati, rettigheter og styresett, jo flere er det som kan påvirke nye generasjoner. 

Avskjed - mest søtt, og litt surt..

Vi har et grapefrukttre i hagen.  De siste måndene har vi sett at fruktene har vokst seg store og gradvis skiftet farge. Nå er det siste sjanse, hvis vi skal få smake egenprodusert grapefrukt, så må det bli i dag!

Høyt henger de!

Bjørn er klar til innsats, med splitterny Kamerun-fotballdrakt og rett verktøy for anledningen.

Smaksprøver er sikret!

Er den moden, tro?

Delikat, eller?

Sannhetens øyeblikk..

Jo, det smakte grapefrukt!!!

 

 

I morges våknet vi til syngende barn, med Bjørn som forsanger: "Gi meg en N!"  osv. ( N-O-R-G-E !!!)

Koffertene er pakket, og ungene er ute og springer de siste rundene.  I kveld drar vi med toget til Yaoundé, og flyr videre hjem derfra. Med i bagasjen er mange gode minner og opplevelser.  Og så er det noen som ikke er fullt så gode - men som hører med; det er slik livet her er.  Vi har sett og opplevd- og tar det med oss, alt det Kamerun og menneskene her har gitt oss.  Og så tror og håper vi at vi i hvert fall har gitt litt tilbake...

Ps: Livet her kan kanskje sammenlignes med en grapefrukt: Sterkt og godt, litt bittert.  Og en laang ettersmak. Tildels vanedannende - når man først har begynt å like det..

- - M-E-R-U-N

Nå har nedtellingen tatt ny form. Da det var akkurat sju dager igjen til avreise, fant Ask ut at det er sju bokstaver i K-A-M-E-R-U-N. Nå forsvinner det en bokstav for hver dag..... For Erle som har hatt et annet forhold til hvor lenge ett år er, er det hjerter som tegnes rundt hver bokstav. Vi er i gang med pakking og avvikling.

Nå vender Bjørn og vi andre snart nesa hjemover.

Ask og Abel har sagt farvel. Abel var tre måneder da vi kom og har blitt stor nå! Han er sønn til passepika og har sittet på ryggen hennes eller lekt med ungene i barnehagen.

Skoleferien har begynt og tre familier har allerede reist.
Her er et knippe bilder fra avslutninger/avviklinger.

Bjørn, Kristin Tomren og Ida Kristine Slettbakk gjorde en flott innsats på idrettsdagen i avslutningsuka.

Siste skoletur til Mballang, NMS sitt leirsted ved Mballangsjøen:

Kristin Tomren og Ask ved Mballangsjøen.

Høyt henger mangoene og gode er de!

Det ble båttur der de heldigste fikk se en varan (stor øgle) som lå på land og koste seg.
Vi fikk også med oss en puffadder (hvesehoggorm) som lå i vannet der båten la ut. Det er den slangen som dreper flest i Afrika. Den har god kamuflasje og er vanskelig å få øye på mellom steiner og gras. Så med grønn mamba på skoletur i høst, slange på guttedoen på skolen (Heldigvis var pappa sammen med Ask da de så den) og puffadder nå, føles det greit å reise hjem til Norge med helt alminnelig hoggorm!

Puffadderen (hvesehoggorm) kom svømmende mot oss.

Trond og Harald fikk slangen oppi bøtta med hoven.

Dybden i Mballangsjøen ble målt av ei av gruppene som var ute  med båten. Det er en vulkansjø der krateret er blitt fylt med vann. Psssst - ikke si det så høyt, men det er altså ikke 1000 m dypt midt på slik som de lokale sier. Det ble målt til 54 meter.......

Skoleavslutning

Skoleavslutning med sang av småskolen, sketsjer ved de eldste, kåringer av "Årets ....." og utdeling av svømme- og idrettsmerker. Damene i lærerstaben fikk overrakt strandmadrasser, mens gutta fikk forkle og boxershorts i stoffet som ble laget til kvinnedagen 8.mars. Takk til FAU :-)

"Klokke, aften, vindu". Førskolens selvdiktede sang. Synges her med hjelp av småskolen.

Alle på førskolen klarte "Hvalknappen". Ingrid Linnea Slettbakk ser til at de festes på rett måte.

Sketsj med storskolen. Amalie Hjorteland er tjenestepike. Erle som fin, fornem og misfornøyd frue. Pauline og Marianne Tomren er gjester hos den fornemme fruen. 

Rektor Trond ser ut til å trives i sitt nye forkle.

Harald fikk også testet sitt forkle da hamburgerne skulle fordeles.

Fantastiske Elen (fruktansvarlig) med ungeflokken hun har ansvar for. Der er flere hjemme. Ingen av dem er hennes egne. Lille David Dieu ne dort (Gud sover ikke) har blitt en kraftig plugg.

Å gjøre før vi reiser:

Vi er inne i fasen "Hva må vi gjøre før vi reiser..." På Ragnhilds  ønskeliste har det stått et besøk i den katolske kirka. Hun fikk med seg kveldsmessa i kveld, en fin opplevelse og har blitt ønsket med "Guds fred" av åtte ukjente kamerunere. Godt å ha med seg!

For det første og det andre og det tredje…..

Nå ligger vi på etterskudd med oppdateringer på bloggfronten.

Kirketak

Først var det veldig gledelig at menigheten i Tello der vi var innom i høst, nå har fått tak over kirkebygget sitt. Søndag for ei uke siden var det innvielse med biskopen, flere prester og gjester tilstede og stor feiring. Harald fikk med seg feiringen og han overleverte en motorsykkel til bruk i menigheten. Apostlenes hester har blitt motorisert og forhåpentligvis kan man nå flere over større avstander. Hjelm ble også overrakt!!! Landsbysjefen som var tilstede lovte at det skulle bli lagt sementgolv i kirka. 

Det var også avskjed for familien Tomren i Tello. Far i familien, Tom Sverre Tomren, har hatt mye kontakt med menigheten her.  Nå skal de hjem til Norge etter fire år i Kamerun.

Prosesjon

Regional biskop Nyiewe ba for og innviet kirketaket, døpefonten, motorsykkelen og offerskåla.



Tom Sverre Tomren, biskop Nyiewe, menighetens prest Lucas Besong og Thomas Holpou.



"Apostlenes hester" er  motorisert.

Sannu

Så vil vi få anbefale skoleavisa ”Sannu” (god dag på fulani). Ta kontakt (ragnhild.solas@huseby.net) så får du den som pdf-fil. Hvis du har lyst til å ”betale” for avisa, kan du sende et bidrag til døveskolen som Elevrådet har samlet inn penger til tidligere. I skoleavisa kan du lese om spøkelseshus, misjonstivoliet, årets forelskinger, skoleturer, grønn mamba, påskevandring, intervju med veteranen Erik Sandvik, treige jenter og kul kamel, Damenes detektivbyrå og bokormer bl.a. Når det gjelder årets forelskinger har vår yngste vært involvert. Det ble ”bryllup” og det hele! "Bruden" skal imidlertid til Mali og bo der i fire år. Vi har ikke blitt helt enige med brudens foreldre om brudeprisen. Det er litt usikkert hvor mange kameler de har bruk for i Mali. Vi fortalte kokka vår om ”bryllupet” og viste bilder. Helt på slutten måtte hun bare spørre for sikkerhets skyld: ”Ehmm..det er bare for lek..? ” Ja, det var heldigvis bare for lek!

Elevene har vært kjempeflinke med skoleavisa under kyndig veiledning av rektor Trond som er både skolemann og mediamann .

Mamma og Ask anbefaler "Sannu"!

Evelyn

Og så har vi en trist oppdatering.  Pick-upen vår er nå ute i nytt oppdrag. Den tretten år gamle jenta  som vi skrev om i slutten av april døde lørdag kveld. Hun fikk behandling for sårene sine på sykehuset her i Ngaoundere, førligheten begynte å komme tilbake i beina, men så ble det stagnasjon. Ingen kunne forklare deformeringen i ryggraden.

På sykehuset i Bamenda, sør i landet, var det en amerikansk spesialist og hun ble overført dit. Se familien Bischlers blogg (be for evelyn)  (siste nytt) og (eveleyn is dead) for å få hele historien.

Midt oppi alt det triste er det godt å vite at hun fikk en verdig avslutning på livet sitt. Den siste tida har hun vært omgitt av folk som har brydd seg om henne og stelt henne på en god måte. Vi har hørt at dette har gjort inntrykk på familien hennes også.

Nasjonaldager i fleng!

Vi fikk feiret 17.mai med brask og bram. Og bare tre dager etterpå var det Kameruns nasjonaldag. For 51 år siden, fikk Kamerun selvstyre etter først å ha vært tysk koloni og så britisk/fransk koloni.

Feiringen har ulike uttrykk, men det er tydelig at både kamerunere og nordmenn er glade i og stolte av landene sine.

Vi fikk dessverre ingen bilder fra 20.mai-feiringen. Det var parader på festplassen der også skolebarna marsjerer.  Utover ettermiddagen var det liv og røre i baren ved siden av oss. For en gangs skyld var det gøy å høre på. Det var trommer, klapping og tradisjonelle danser. De holdt på i flere timer!

                                                         Her er et knippe bilder fra 17.mai.


 

Klar for feiring!



Bjørn og Kristin hjelper til med skolefanen.

 Elise Slettbakk får hjelp av Ask og Henrik Hjorteland.
Svein Malmbekk ser også ut til å kose seg!



Sang og hurrarop utenfor kirkens kontorer. Rektor Trond leder.

Og så et stopp utenfor sykehuset.

Ikke noe korps, men skarptromma ga god stemning!

 

Motorsyklistene måtte pent vente!



 Blink! Splæææsh!!!

 Jofrid Hjorteland i styltekonkurransen.



Fornøyde konkurransevinnere! Kristin, Ida Kristine og Sunniva.

Vi hadde verken vann eller strøm, så Bjørn måtte sveive i gang hjulvispen for å få vispet krem til kaka..

 
  

Ask seks år!

Ask på tur.

13.mai var endelig nedtellingen slutt. Ask hadde bursdag og fylte seks år! 

Dagen ble feiret med havregrøt til middag etter ønske fra bursdagsbarnet! 

Rosalie ristet litt på hodet, men smilte og lagde deilig grøt til middag.

Jippiiii - havregrøt til bursdagsmiddag!

Det var meningen å ha selskapet ved bassengkanten og å bade etter hvert. Men torden, lyn og regnvær gjorde at det ble innefeiring. Bursdagssangen ble sunget på norsk, fransk og engelsk. 

Jubilanten var veldig fornøyd med feiringen :-)

Dinosaurspor.

Nær den lille landsbyen Managna, nordøst i landet bare noen mil fra grensa til Tchad, ble det på 1980-tallet funnet dinosaurspor. De er best synlige i tørketida når elveleiet er uttørket. De lokale har selvsagt visst om disse sporene, men har tenkt at det var spor etter noen store dyr som lignet elefanter.

Det uttørkede elveleiet.

I tidlige tider, kanskje for 100 millioner år siden, kan man tenke seg at ulike typer små og store dinosaurer sprang rundt på de store slettene her. Noen av dem krysset elveleiet og satte spor etter seg. Dette ble etterfulgt av en tørr og varm periode som tørket gjørma der sporene ble satt. Da ble sporene harde og varige.  Etter dette har det sannsynligvis vært en flom der leire har lagt seg oppå som et lokk og bevart sporene. Etter noen millioner år har det øverste laget blitt skrelt bort av en flom og sporene har blitt synlige for oss.

Fossile dinosaurspor, - og en Bjørn!

Elias Madland, 6 å, oppi ett av sporene til en stor dinosaur.

En litt mindre dinosaur, men sannelig stor nok!

Erle i ett av sporene.

Store spor!!! Ville helst ikke møtt en slik dinosaur på veien....!

Og slik blir skonummer str.38 ved siden av dinosaursporet.