Vi har et grapefrukttre i hagen. De siste måndene har vi sett at fruktene har vokst seg store og gradvis skiftet farge. Nå er det siste sjanse, hvis vi skal få smake egenprodusert grapefrukt, så må det bli i dag!
 |
| Høyt henger de! |
 |
| Bjørn er klar til innsats, med splitterny Kamerun-fotballdrakt og rett verktøy for anledningen. |
 |
| Smaksprøver er sikret! |
 |
| Er den moden, tro? |
 |
| Delikat, eller? |
 |
| Sannhetens øyeblikk.. |
 |
| Jo, det smakte grapefrukt!!! | | |
I morges våknet vi til syngende barn, med Bjørn som forsanger: "Gi meg en N!" osv. ( N-O-R-G-E !!!)
Koffertene er pakket, og ungene er ute og springer de siste rundene. I kveld drar vi med toget til Yaoundé, og flyr videre hjem derfra. Med i bagasjen er mange gode minner og opplevelser. Og så er det noen som ikke er fullt så gode - men som hører med; det er slik livet her er. Vi har sett og opplevd- og tar det med oss, alt det Kamerun og menneskene her har gitt oss. Og så tror og håper vi at vi i hvert fall har gitt litt tilbake...
Ps: Livet her kan kanskje sammenlignes med en grapefrukt: Sterkt og godt, litt bittert. Og en laang ettersmak. Tildels vanedannende - når man først har begynt å like det..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar