Mini-17.mai

Fredag var det 17.mai-følelse for barna i Kamerun. ”Fete de la jeunesse” – de unges festdag feires over hele landet. Dagen er en markering av barn og unge sine rettigheter.

I lengre tid har vi hørt og sett barna på naboskolene øve til den store dagen. De har marsjert og sunget av alle lungers kraft, og det er faktisk ganske kraftig! Og så menes det ordentlig marsjering, ikke noe slentring….

På den store festplassen i byen, var alle skolene samlet for å paradere.

Tribuneplass med svalende bris iblandet sandstøv, like bak lamidoen og hans hoff.

Vi på den norske skolen  var tilskuere på tribunen. Vi var så heldige å få sitte i skyggen med en svalende bris iblandet sandstøv, like bak lamidoen og hans hoff. Lamidoen er den tradisjonelle kongen av Ngaoundere.  Han er den muslimske lederen for regionen, og han utøver åndelig og en del juridisk makt i samspill med regler og lover ellers i samfunnet her. Vi satt like bak vaktene hans, trommerne og blåserne som pleier å følge ham når han er ute.  



Lamidoen i hvit turban og vaktene som vifter og passer på.



Så kom den ene skolen etter den andre syngende og marsjerende. Finpyntet på håret, i flotte uniformer og med stort engasjement. Første gruppa imponerte med unge jenter som marsjerte med stiletthæler i grusen! Heldigvis hadde de fleste barna mer fornuftig skotøy.



Her er rosa allemannsfarge. Befriende!




Jenter fra en av de muslimske skolene.



Club Santé, til kamp mot spredning av hiv-Aids. Viktig innslag!



Så kom de eldre studentene. Foto: Bjørn



Tilbake på skolen var det først avkjøling i bassenget og så hadde FAU ordnet mat. Det ble fortært hamburgere, brus og sjokoladekake. Og som på 17.maier ellers, ble det litt mageknip....Det gikk heldigvis fort over!



Det gikk heldigvis fort over!