"Så går vi rundt om et ma-angotre, ma-angotre, ma-angotre..."

Nå er vi snart klare for å feire jul i Ngaoundere. Her er det lite stress og mas før jul. Kristne kamerunere feirer julaften med å gå i kirka og ha besøk av venner etterpå, og har lite fokus på gaver og sju sorter i kakeboksen. Men vi må nok tørke et lag med sand og støv før julaften. Den tørre røda sanden legger seg på et blunk og truer elektroniske duppeditter og husmornerver. 1.juledag er vi invitert på dåpsgudstjeneste for å se når Abel, gutten til Ask si passepike, skal døpes.

Fordelen med å ha så lite stress og kav rundt juleforberedelsene, er at vi får bedre tid til å tenke over hvorfor vi feirer jul. 

Fire adventslys er tent. Bjørn, Ask, Ida Kristine og Erle.

På skolen har vi hatt juleverksted, kakebakst og julefest med opptrinn og gang rundt mangotreet. Det har vært Luciatog og utdeling av boller. 

Sauen vi slaktet tidligere i høst, har blitt tørket og røykt og pinnekjøttet er snart klart til å legges i vann. Julaften feirer vi her sammen med en amerikansk kollega som baker Sør-Dakotas beste lefser.

Stort Luciaopptog

Kamelselger Sunniva m kamel med to pukler (Henrik og Ask). Engelen Frida og vismannen, Bjørn, med lua på snei.

 

 

I stallen

På låven sitter nissen.

Den største opplevelsen disse førjulsdagene  var nok å få være med opp på sykehuset og treffe noen av  barna som er med i prosjektet Støtte til barn rammet av Hiv/Aids.  Barna har ikke nødvendigvis sykdommen selv, men kan ha mistet en eller begge foreldrene i Aids. Elevene på Den norske skolen har arrangert misjonstivoli tidligere (se blogginnlegg fra nov.) og samlet inn penger til barna. Elevene har pakket poser med ris, sukker, olje og såpe i, til hvert av barna. Pengene som ble til overs etter innkjøpene, skal settes i et fond som skal gi støtte til skolegang og helsestell for barna.

Posene skal fraktes til sykehuset.

Så var det tid for utdeling. Hundre barn fra prosjektet, noen sammen med de voksne som de bor hos nå, hadde pyntet seg og møtte oss i sykehuskapellet. Ei stødig, blid og myndig dame, Fanta, sto i spissen for utdelingen. Hun hadde full kontroll! Det var hilsen fra rektor og fra sykehuspresten og så var det utdeling, og til slutt fotoseanse av ”toute la famille” (hele familien) som Fanta kalte det. En liten påminnelse om at vi er brødre og søstre født på ulike steder.

Fanta, Erle og ei av jentene.