Solbjørg i ivrig samtale med venner. |
Jubilanten - utrolige åtti år! |
Solbjørg er ikke som åttiåringer flest! (For dere åsdøler og audnedøler: Vi tror vi har funnet Betsys ukjente "kusine"! De er av samme kaliber. Jernkvinner med hjerte av gull! ) Halve året bor Solbjørg i Kamerun, i Gadjiwan. Eneste nordmann, (men hun er jo ikke alene poengterer hun…hun har jo alle kamerunvennene sine rundt seg), uten strøm og innlagt vann. Kommunikasjon med omverdenen foregår pr satellitt-tlf når den virker. Hun har ikke vakt ved huset lenger som hun hadde før. Det ble for brysomt å ha en mann sovende på verandaen og vokte. ”Herren er min vokter”, sier hun med et smil. På det varmeste sov hun med døra åpen og med bare nettingdør. Folkene i landsbyen var bekymret for henne da. Løvene var så nærgående….
Solbjørg kom til Kamerun i 1961, samme året som mormor og morfar. Siden da har hun jobbet i helsearbeidet med spedalske, på sykestuer, som jordmor og på barnehjem (og litt i Norge). Hun har virkelig skapt forandring i menneskers liv! Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv for arbeidet sitt her. (Sammen med Grete Roede som fikk den i gull. Hun har jo også skapt forandringer i menneskers liv!)
På åttitallet var hun i Norge et halvt år i forbindelse med dødsfall og sykdom i familien. Da hun kom tilbake til Gadjiwan strømmet det på med alvorlige tilfeller på sykestua. ”I alle dager”, sa hun. ”Det var da rart. Nå har jeg vært borte et halvt år og det har ikke vært alvorlige tilfeller. Så kommer jeg tilbake og nå strømmer de på!” ”Det er jo ikke rart, ” sa de lokale medarbeiderne. ”Da du var borte, måtte vi jo be som bare det. Nå når du er kommet tilbake, trenger vi ikke det!”
Hvis noen vil tipse Fredrik Skavlan om godt stoff til ettertanke på fredagskvelden, så er herved tipset fritt.
Vi bøyer oss i støvet (bokstavelig talt!) for ei dame med tæl og hjertevarme.
For dere som vil lese mer om Solbjørg, er det gitt ut bok om henne: ”Peresletta” av Leiv Arne Grimstad.
Kjære Ragnhild og Harald!!
SvarSlettEg har prøvd på alle mulige måtar å få tak i e-post adressa som eg fekk i sommar. Har leita i telefonlister etter søskena dine, Harald, har lagt igjen e-post hjå Josten (fann han på facebook), men utan hell. Eg klarte nemleg å slette sms-en eg fekk hjå deko, og der var adressa vekke.... No er eg då klar med heimelaga julekort for fyrste gong på maaange år og tenkte at dersom eg sendte dei til adressa her i Noreg, så ville den bli vidare sendt? Vel, då søkte eg igjen på nettet og fann utruleg mange flotte bilete frå dekan nye heim ;-)- og ikkje minst bloggen de har oppretta!
Send meg e-postadressa, så skal de få eit elekronisk julekort og ei oppdatering frå oss i Kråkevik ;-)
adressa er: kari-anne@kvestad.no
Stor juleklem frå Kari-Anne og gutta