ENDELIG PÅ BLOGG!! Oppsummering av to måneder i Kamerun.

PÅ PLASS.
Nå har vi vært her i Ngaoundéré i to måneder. Vi har begynt å venne oss til regntid med sol, regn, torden og lyn. Solkrem og paraply har fast plass i veska, eller; burde hatt det! Hverdagene begynner å få rytme. Vi ser ut til å ha fått faste innslag på dørene. Poul kommer med bananer annenhver dag, ei kone selger frukt og grønt, Esther selger sesamkaker til fredagskosen og Victorine kommer med joghurt - et kjærkomment avbrekk fra tørrmelka. Ask er sammen med tre andre norske barn i "barnehage" med frileik og noen faste innslag hver dag. Han blir passet av Lucienne som kommer om morgenen og har lille Abel på tre måneder på ryggen. I begynnelsen syntes han det var "faktisk ganske slitsomt, for eg forstår ikkje ka de (kamerunerne) sier....", men nå har det gått seg til. Vi andre har funnet oss til rette på skolen. Vel, Bjørn synes det er fryktelig kjedelig å ha mamma og pappa til lærere og syntes det var mye bedre med Rakel på Byremo.

LIV OG DØD OG "ENGLER".
August ble en spesiell måned med å finne seg til rette her, samtidig som livet til morfar på Hundvåg ebbet ut. Vi håpet at han skulle leve til vi kom tilbake, men slik ble det ikke. Ragnhild reiste alene tilbake til Norge for å være med i begravelsen. Hjemreisen opplevdes som et håndtrykk fra Gud, med småfly som "tilfeldigvis" var på rett sted til rett tid, og piloter på begge småflyene som inviterte Ragnhild hjem  i ventetida og hjalp til med alt det praktiske. Engler trenger ikke ha hvite kapper og vinger. De kan se ut som piloter med fly-vinger også. Begravelsen ble en fin avskjed, men det er veldig trist at han ikke er der mer. Samtidig har det vært spesielt å være her i Kamerun og gjenoppleve steder som har betydd mye for ham. Eldre folk har kommet og overbrakt hilsener og husket Mr.Huseby. Også merker vi at her har folk et naturlig forhold til liv og død. Så mange har kommet og kondolert. Bestemor til ei jente som går her av og til, kom innom ens ærend for å kondolere. Hun hadde hørt at Madame hadde kommet tilbake og ville vise sin medfølelse. Utrolig rørende!
Også gleder vi oss over at det går bra med mormor etter kreftoperasjonen.

FUGLER, DYR OG YASMIN.
Harald ser nye fugler støtt og stadig! Kikkerten har fast plass i nærheten av middagsbordet. Ikke for å se hva naboene holder på med, men det er stadig noe spennende å få med seg i trær og busker utenfor.
Han har "Vekas fugl" som fast innslag på lekseplanen for elevene og til bursdagen i går fikk han sin helt egen utgave av "Vekas fugl" (se bildet).
Roger er  jakt- og fiskekamerat. Han og Harald snakker samme språk: det som ikke kommuniseres på fransk, forstås med kroppsspråk og lyder (klikk-lyder for type våpen eller lyder for dyr). Roger er en kapasitet  på dyreliv her i området. Han har også forsynt oss med vårt nye kjæledyr; skilpadden Yasmin!

RARE HVITE STRIPER I VEIEN!
Trafikken er et kapittel for seg!! Motorsykkeltaxiene flekser rundt bilene, biler kan komme i begge kjøreretninger, den største bilen og den som er på den bredeste veien har forkjørsrett. Det meste kan fraktes på motorsykkeltaxiene; folk, jernport/dør eller en sofa på tvers! Bjørn og mamma var på tur til markedet en dag da Bjørn plutselig ropte: "Mamma, mamma, se!!! Et fotgjengerfelt!!!" Vi stilte oss opp ved det og ventet. Bjørn resignerte til slutt: "Mamma, det virke' visst ikkje!!"

OG HVA ER RETT OG GALT?
Ellers synes vi det er etiske dilemma her hver dag! Av alle de som kommer på dørene; Hvem skal vi hjelpe og hvordan hjelper vi best? Det er vanskelig å være fattig og det er vanskelig å ha mye penger blant de fattige. Vi kan ikke være minibank for folk som trenger penger. Gutten som selger bananer til oss, kjøpte seg fotballsko for penger vi har spart for ham hver gang han har levert bananer på døra. Etter ei tids jobbing hadde han fått spart opp kr. 40,- og kunne kjøpe skoene. Han kom stolt tilbake og viste dem. Kanskje en måte å gjøre det på? Men lokale folk som jobber for oss her, reagerte da han skulle kjøpe dem. Hvorfor gikk han rundt og spurte om slikt, han som til og med hadde foreldre?
Kanskje bommet vi på "hjelpen" vår, men han hadde vitterlig jobbet for pengene, i regn og sol.  Andre trenger penger til medisiner og skole. Vi prøver å vurdere etter beste evne, men det er en daglig utfordring. - Og så går vi selv på "turist"-butikkene og kjøper europeiske varer som lokalbefolkningen sjelden har råd til!!