Beryllbieter, Bouba Ndjida nasjonalpark. Foto: Harald Solås.

fredag 22. oktober 2010

Matauk


Bananer fra egen hage.

Moussa hjalp oss å høste bananene. Nå er de oppspist!


 
Esther og Rosalie hadde litt av en jobb både med å veie og å dele opp fisken. De har fantastisk godt humør og latter og smil  sitter løst.



Det er lite elgkjøtt og epler her. Men nå er vi så heldige å ha fått høstet bananene, i fryseren ligger det flasker med sitronsaft (fantastisk godt på varme dager) og Rosalie har delt opp en 18-kgs Capitanfisk, også kalt Nilabbor. Det ser ikke ut som det blir så mye appelsiner fra trærne her, de fleste har nok havnet i magene til barn som har vært på appelsinslang. Bare de øverste henger igjen. Håper de smakte godt for de som fikk tak i noen :-) Det er godt de får noen c-vitaminer i kroppen!

2 kommentarer:

  1. Godt med barn som finner ut av blogg-verdenen. Kjempe-gøy å lese innleggene deres. Ellers har det kommet litt info. nå og da via Eli eller Øystein. Synes dere er kjempe-smarte som gjør denne innsatesen, -ikke bare for skole og misjon, men også gir ungene opplevelser som vil prege framtiden deres på en helt sikker positiv måte.
    Her er det ikke varmen som plager oss... Egentlig ingenting. Vi har det veldig bra og gleder oss faktisk til vinter, kulde og snø. I helga tok Anders og Laurits første rundene rundt hytta på ski, og gore-texen er kommet fram. Andrea, som er eier av denne maskin, synes det var kjempe-spennende å lese om dere, og jeg kan godt tenke meg at det bor en liten hjelpearbeider el.l i henne. Håper dere har ei fin tid i vente. Trist med Ragnhilds far. Ser jo at foreldregenerasjonen blir gamle, men vi har jo så lyst til å ha de lenge her..... Blir OK å få mamsen til Tangvall. Hun har signert kontrakt på leilighet, og flytter inn til neste høst.
    Ha det bra så lenge. Hilsen kusine Cecilie m. familie.

    SvarSlett
  2. Moro å finne dere her, å kunne se litt hvordan dere har det.
    Tenker på dere, greit å kunne følge med her. Flotte bilder og bloggen er tankevekkende.

    Hilsen Rita

    SvarSlett