Sveisen til høstferien.

Ask og Bjørn har fått seg feriesveis. Erle ville helst beholde den gamle!




 VARMT!

Sammen med venner herfra har vi vært nordover i høstferien til Garaoua, Maroua og Rhumsiki. Garaoua skal visstnok være en av verdens varmeste byer, og det tror vi er sant. Det var varmt!! Lurt med en lett hårsveis da!

VIRVAR!

Hotellrom var bestilt to uker i forveien ved personlig frammøte. Dagen vi kom spilte Kamerun landskamp mot Kongo, og dermed var alt opptatt. Kanskje ble det rom ledig til kvelden etter kampen. Reisefølget vårt trengte fire rom og oppsummeringen er omtrent slik:

• Hadde rom
• Hadde kanskje ikke rom
• Hadde to av fire rom
• Fikk fire rom på et annet hotell
• Sa i fra oss de to første
• På vei inn i bilen til det andre hotellet kom telefon om at vi plutselig ikke hadde rom likevel! Kongos landslag var på vei tilbake til hotellet etter at flyturen var kansellert og de trengte rommene.
• Fikk likevel to av fire rom tilbake på det første hotellet
• Halve reisefølget fikk tilslutt ett rom på et tredje hotell. Der hadde det vært fullt ved tlfhenvendelse to ganger tidligere samme kveld.

All ære og honnør til kollega Trond som ordnet opp i virvaret!

FOTBALLKAMP
Det ble ikke fotballkamp for de norsk entusiastene som faktisk hadde billetter til kampen. Da de kom til stadion var det fullt, og fullere så det ut som de hadde tenkt at det kunne bli! Lokale lommetyver jobbet iherdig i trengselen uten resultat hos oss heldigvis. Nordmennene snudde og så kampen i trygge omgivelser på tv. Det ble forresten uavgjort.

BESØK
I Garaoua traff vi Adolph som inviterte oss med hjem. Han er prest og har også gått to år på Misjonshøyskolen i Stavanger. Faren hans, Nicodem, jobbet hos mormor og mormor da de var i Kamerun.
Han kjenner familien vår i Norge.


Hjemme hos Adolph og kona.

DYREPARK
En liten dyrepark med bavianer, antiloper, kameler, krokodiller og en litt sliten marabustork (Freia-storken) var verdt et besøk. En liten bavian som gikk fritt var fryktelig interessert i Bjørn. Også kamelen ville hilse litt ekstra på ham.

En søt liten duiker (antilope).

Ikke fullt så søt nilkrokodille..

VULKANLANDSKAP
Turen videre gikk til Rhumsiki på grensen til Nigeria. Vulkanplugger står opp som søyler i det grønne lanskapet.

Der fikk vi med oss:

• fottur et lite stykke inn i Nigeria med esler for å transportere de yngste
• besøk hos instrumentmakere, keramiker, vevere og spinnere
• en liten prat med en lokal sykepleier som kom kjørende på motorsykkel. På bagasjebrettet hadde han en pappeske med utstyr for å forebygge kolera. En prisverdig og livsviktig innsats i et stort og vanskelig tilgjengelig område.

 

 

 I Nigeria.

TROLLMANNEN

I Rhumsiki er det en trollmann. I reisehåndboka står han avbildet som en kuriositet man kan besøke. Skulle vi gjøre det?
Du kan søke råd om hvordan livet ditt skal bli eller om andre ting du trenger hjelp til. Ved hjelp av krabber som peker ut svaret for ham, forteller han deg resultatet. Det kunne vært et eksotisk og kulturelt innslag i ferieturen vår. Bildene hadde sikkert også blitt noe for seg. Etter noen samtaler og diskusjoner i reisefølget vårt kom vi fram  til at vi ikke skulle dra dit. Trollmannen er en realitet og en maktfaktor i lokalbefolkningen. Han representer en åndskamp som vi ikke ønsker å oppsøke for fornøyelsens skyld selv om vi ikke hadde trodd på det han sa. Det var et dilemma for selvsagt hadde det vært  interessant! Hva ville du ha gjort?
Vi ble forresten også tilbudt tryllemidler som skulle beskytte mot malaria. Vi tar heller tabletter som vi vet virker, men det er fryktelig trist for dem som betaler for tryllemidlene, setter sitt håp til det og så virker det ikke likevel....


BREDBÅND
Hjemme på Sveindal har vi ventet lenge på fiberkabel. Her er de i full sving. Langs hele veien der vi kjørte var det graving . Grøftene går forbi baobabtrær, jordhytter med stråtak og bomullsåkere. Med håndkraft! I varmen! Med hakker og spader! Det er kinesere som organiserer utbyggingen og her er billig arbeidskraft. Fiberkabelen skal gå fra sør til nord hvert fall til de store byene. Det var helt utrolig å se hvordan de jobbet i varmen. Vi hadde nok med å holde oss noenlunde avkjølte i bil med air-condition.


Vi er utrolig takknemlige hver gang vi er trygt hjemme etter å kjørt i trafikken her. Se egen side ("Trygg trafikk")