Leirskole i Meiganga

Sang, dans og klapping fra vi kom til vi reiste!

På kirkevei er det sjelden vi har blitt møtt med så mye sang, dans og klapping!! Allerede da vi svingte av fra hovedveien og inn i landsbyen, kom koret og møtte oss.  Fire biler lastet med skoleelever, søsken og noen foreldre startet leirskolen med gudstjeneste i landsbyen ved Tellofossen på vei til Meiganga. 

Enkel kirke - utfordrende tekst!

Evangelisten hadde en utfordrende tekst å preke over. Utfordrende for oss hvite, rike nordmenn og trøstende for innbyggerne i landsbyen.  Søndagens tekst var Bergprekenen:  ”Salige er dere fattige, ve dere rike”….en tekst som får et spesielt innhold når vi sitter der i ei enkel kirke omgitt av folk som klarer seg på et minimum. Enda mer spesielt blir det når medlemmene i menigheten begynner å bære inn gaver. Appelsiner, peanøtter og brus som var tiltenkt oss til kirkekaffen. (Heldigvis betalte vi selv for brusen ellers ville klumpen i halsen ha vært uutholdelig!!) Det var jo vi som vi burde gitt til dem!! Fra vi kom og til vi reiste, var det sang og dans….. og syke som kom til legen, en av fedrene i reisefølget.

Kirka ved Tellofossen.

Ved avreise manglet vi plutselig en far og sjåfør, men fikk vite at han var sett ”langt avgårde inn i broussen”….med kikkert og fotoapparat for å se på fugler. Det ble fangst denne gangen også.

Tarzanfossen.

Her burde Tarzan ha vært!!!!

”Tarzanfossen” var neste stopp. Ryktene ville ha det til at den første Tarzanfilmen ble filmet ved Tellofossen. Lederen av ”Herrenes detektivbyrå” (Trond Hjorteland) har ikke klart å finne grunnlag for ryktene. Men vi fikk vite at folk i området var redde for å gå ned til fossen. Folk som gikk ned dit, forsvant og kom aldri tilbake. Demonen Ramona har en diamant her, men får folk til å forsvinne ved fossen og skaper frykt hos mange i området. Sannsynligvis har folk druknet ved fossen og forklaringen har blitt åndeliggjort. 

Fossen var spektakulær, matpakken smakte godt og vi fikk også en naturfagtime om snyltevekster rundt trestammer.

Tarzan speider etter Jane, men hun står bak kameraet!

I Meiganga, der vi var invitert til Instituttet for prester (Presteskolen), var det mørkt da vi kom fram. Etter rigging av myggnett, jakt og slakt av criqueter var det godt å få sove. Morgenen startet med morgensamling  på norsk for de yngste og sammen med prestestudentene for de eldste.

Hos lamidoen.

Lamidoen var hjemme og hadde tid til å ta imot et besøk av oss. En lamido er den muslimske lederen for regionen og han utøver åndelig og en del juridisk makt i samspill med regler og lover ellers i samfunnet her. Han er å regne som en ”småkonge”. Ute viser han aldri ansiktet. Det er dekket av en stor turban og han har følge av vakter med sverd og spyd, og hoffet sitt med pyntede hester. Man snakker ikke til lamidoen før han snakker til oss og skal ikke håndhilse før han hilser først.

Lamidoens vakt.

 Nå var det en avslappet lamido som tok imot oss i huset sitt. Han er en klok og opplyst mann, og er opptatt av å skape fred rundt seg. Det var spesielt å høre ham spørre rektoren på presteskolen om å be en bønn da vi skulle gå. Det viser storsinn hos en muslimsk leder.

Lamidoen og rektor ved Presteskolen, Jean Koulagna

Landskamp i fotball og kveldsprogram.

Den lokale "landskampen" i fotball mellom Kamerun og Norge ble spilt og endte heldigvis 2-2.

Litt av heiagjengen:

Barna til prestestudentene hadde forberedt et program for oss om kvelden. Det var tam-tam-trommer, klapping og dansing til den store gullmedaljen. Den ene sangen avløste den andre og forsangerne sto i kø. De har imponerende kraftige stemmer! Det er lite å se av den ”hellige, alminnelige norske forsiktighet”. De trør til – hele tida! Våre elever viste eventyret om ”Reven som gjetar” og en sketsj om filmregissøren som aldri var fornøyd. Flott og sporty innsats. Det hele ble avrundet med en film.

Bjørn og Sunniva (Tomren) heiv seg med i dansen!

Sketsjen om Den misfornøyde regissøren.

Mye sang og dans!

 Skolebesøk.

Tirsdag morgen fikk vi med oss et kort, lite skolebesøk på kirkens skole. Vi fikk en varm velkomst av elevene, klapperop og nesten bare smil. Vi sang et par sanger sammen og avsluttet med ”Hvem er jungelens konge”.  Begrepet ”elevtetthet” fikk en ny dimensjon. De satt tett!!! Og læreren hadde streng kustus på elevene!

      Salutt!

Vel hjemme avsluttet vi turen med noen salutter ute! Fire flasker saft hadde gjæret og smalt som bare det da korkene ble åpnet. Den første flasken ble åpnet i Meiganga og satte spor etter seg på klær, golv , vegger og Gunn Helen. Litt upraktisk da vi ikke hadde vann. Dette skjedde samtidig med en vannlekkasje på kjøkkenet og en råtten melon som smalt i golvet og splashet utover på ett av rommene…..

Fin tur, alltid takknemlige for at det har gått godt i trafikkken enda en gang og så gjorde det utrolig godt å dusje etter noen dager uten vann i krana.

 Ragnhild mimret mye i Meiganga, men det kommer i et annet innlegg.