Beryllbieter, Bouba Ndjida nasjonalpark. Foto: Harald Solås.

lørdag 26. mars 2011

Det er flest hverdager her også!

Nå har besøket fra Norge reist hjem igjen, og vi er tilbake i jobb, skole og barnehage. Heldigvis har vi tante Elisabeth her noen uker til, mens hun jobber som frivillig på det lokale sykehuset.
Tante i væskebalansens tjeneste.

En typisk virkedag ser ut omtrent sånn:
   -  6.15:                Revelje, frokost.
   -  7.30 - 13.00:   Skole  og barnehage.

matpause på skolen, sammen med barnehagen.

   - 13.00 - 14.30   Middag og avslapping  (-for varmt til å gjøre noe særlig..)
  -  Deretter lekser, litt arbeid i hus-og heim, tid for innkjøp og praktiske gjøremål.
  - div. møter, fransk-kurs, leiking, sykling og annet som krever en viss innsats eller konsentrasjon legges gjerne til sein ettermiddag, når temperaturen tillater denslags. Et par turer i bassenget pleier vi også å få til i løpet av uka.

Ellers får vi tallrike anledninger til å treffe kamerunere (og noen ganger oss selv..) i døra hjemme.  Noen som vil selge noe, eller har andre ting de vil spørre om. (Ofte handler det om hjelp til å betale skole, medisiner, mat eller ved.   Ikke alltid helt enkelt, det der...)

 Klokka halv sju blir det brått mørkt og flere mygg ute, så da er det tid for kveldsstell.  Den røde jorda og støvet henger godt fast i bare bein, så en god vask er nokså obligatorisk før kveldsmat.

Erle tar seg av lesestund før vi kryper inn under hvert vårt myggnett.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar